Jeg er ikke noe skribent , da jeg har lese og skrive vansker .
Men jeg våknet en morgen for ca 1 år siden , å tenkte jeg ville fortelle min historie om å leve med leddgikt .
Jeg har forsøkt mange ganger å sette ord på det å ha leddgikt , men har ent med å slette alt .
Jeg vill ikke på noen måter støte personer med dette jeg nå kommer til å skrive , men skal jeg kunne fortelle noe av det som har hent i mitt liv .
Så må noen detaljer komme frem , men jeg nevner ingen navn :)
Da setter jeg igang ......
Som liten fikk jeg alltid høre att jeg var lat , spesielt når det gjalt ute aktiviteter .
Å da jeg kom i skole alder fikk jeg ofte melding med hjem , om att jeg nektet å delta i gym.
Jeg hva nok så vant til å ha alle disse smertene i kroppen , men har skjønt i voksen alder hvor mye energi jeg brukte på å gjøre alt som hva forventet av ett barn , og etter vært av en ungdom .
Jeg har alltid hatt ett godt sove hjerte , å har også skjønt i etter tid hva grunnen til det sove hjerte kom av .
For når man bruker så mye energi på å holde seg oppe + å gjøre ting med venner og familie , ja da må man også hente seg inn igjen , med å sove .
Som unge hva jeg aktiv jeg også som andre barn , mitt problem hva nok att jeg sinket nok di andre både på sparke turer , sykkelturer og i annen lekt og aktiviteter .
Så skulle det velges lag , for eksempel til fotball , så ble jeg til sist ..
Skjønner det godt , for hvem vill ha med en som ødelegger kampen med å være treg + livredd ballen .
I ungdoms tiden hva jeg jo med på det meste , tross smerter som jeg prøvde å skjule så godt jeg kunne .
Enkelte ganger holt jeg på å bli gal , bare av å stå oppreist !
Det hva mange av mine venner som drev med hest på den tiden jeg vokste opp .
Å det ble mer en en haike tur i all slags vær og vind , for jeg ville jo også være med hester .
Men som alltid ble jeg den som ente opp med den hesten ingen ville ha .
Å det igjen gjorde jo att jeg måtte sloss meg igjennom den ridningen , mens di andre red så elegant av gårde på sine vell oppdragene hester .
Å når det gjalt stell av hest , kunne jeg nok opp fattes som om jeg hva en smule redd dem , men saken hva den att jeg hva så redd for att hesten skulle bølle , å jeg skulle få vont , for da hadde jeg nok blitt avslørt att jeg ikke hva som di andre jentene.
Jeg ble også tidlig mor å det medførte att jeg måtte ut i arbeidslivet , tross null videregående skole
( prøvde videregående , men på grunn av lese skrivevanskene mine slet jeg max dær , å valgte å slutte )
så ente jo opp som renholder på yrkeskolen.
Det hva ett svin tungt yrke for en med leddgikt .
Å fikk stadigvekk høre att jeg hadde gjort en dårlig jobb , spesielt inne på vektløfts rommet .
Det hva vell ca 4 ganger på di årene jeg jobbet dær att det rommet hva ryddet slik att det gikk ant å vaske gulvet dær inne .
Sta som jeg hva , så bestemte jeg meg for att jeg aldri mer skulle få så mye som en klage til !!
Så jeg begynte å løfte vekk vektene selv "smart "
Noe som da medførte i enda mer smerter , å til slutt i 1995 ble jeg sykemeldt .
Å etter det har det vært NED turer og noen OPP turer med mine ledd .
i 1996 ble jeg mor for andre gang , å 3 uker etter fødselen våknet jeg med så kraftige smerter att min eldste sønn måtte hjelpe meg opp av sengen , kjentes ut som jeg verken hadde kjøtt eller hud på beinan mine .
Så da måtte min eldste sønn som da hva 8 år ta seg av sin mor og sin bror på 3 uker .
Hjelp fra det offentlige fantes ikke , tross 100 telefoner og lege erklæringer hadde ikke min kommune noe slikt tilbud .
Unnskyldningene demmes hva jo att jeg hva gift og hadde da en mann som skulle hjelpe meg .
Men han hadde jo arbeid , så han kunne ikke sitte hjemme å stelle syk kone og en baby.
Jeg fikk mye hjelp av min mor , men hva jo også begrenset hvor lenge hun kunne være hos oss, da hun også hadde arbeid .
Å det tok 1,5 time å kjøre bare en vei mellom dær jeg bodde og dær mine foreldre bodde .
Jeg hadde flax da en venninne av meg kom innom å sa att hennes mor kunne komme å hjelpe meg med minste gutten min .
Husker kor glad jeg ble , da klarte jeg ikke å holde tårene til bake , det var ikke 100 kg som letta fra mine skuldre det hva 1000 kg .
For da viste jeg att yngste gutten min fikk mat og tørr bleie uten å måtte vente , for di mamma jobbet så sent på grunn av smertene .
30-12 1996 fikk jeg endelig diagnosen , å bare det hva en lettelse i seg selv , for nu kunne jeg få medisiner .
Da hva min yngste sønn ca 6 måner gammel
Jeg klarte å kjempe meg til bake på beinan tross store og vonde smerter .
Til å begynne med klarte jeg å få på meg ytter klærne og tøfler , men da hva jeg så utkjørt att jeg bare måtte legge meg i sengen med alle klærne på .
Men sakte men sikkert kom jeg meg ut døra , og etter vært kom jeg meg ut på veien , men alt dette tok måner !
Husker hvor glad jeg hva den dagen jeg greide å nå huset til min daværende svigerfar , da hadde jeg trent i 7 måner , å han bodde 150 meter i fra oss .
Etter dette fikk jeg gnisten , å så lyst på livet igjen , å jeg kunne legge vekk gråte, smile masken mine .
Gråte masken brukte jeg da jeg hva hjemme alene , å smile masken brukte jeg når jeg hva med andre mennesker , ja alt måtte skjules av følelser og verk !!
Etter 1,5 år hva jeg klar til å kjøpe meg en hund til :)
Hadde en Collie tispe fra før og denne gangen med god hjelp av min far , kjøpte jeg en Collie hannhund :)
Det åpnet nye dører før meg , jeg begynte på hundekurs og Agillity med han :)
Å miljøet hva topp og det fikk meg til å blomstre max !!
Å når man har det godt , ja da blir liksom smerten mindre også :)
Noen år senere ble jeg singel og måtte stå på egne ben .
Å dem som har vært igjennom ett samlivsbrudd vet jo att det er tøft .
Men heldigvis hva leddene mine bra , så den belastningen slapp jeg unna en stund .
Hadde jo dager da jeg hva dårlig , men med tanke på det jeg hadde hatt av smerter så hva dette bare en lek å takle .
Jeg hva singel i ett års tid , å fant så mannen i mitt liv :)
Jeg fortalte ganske tidlig i vårt forhold om mine plager , for han skulle vite å ikke finne ut sånn plutselig att han hadde begynt i lag med ei med leddgikt .
Vi fikk noen år uten att jeg hadde di alt for store smertene , men så smalt det !
Kroppen begynte å skrante , å jeg fikk problemer med leddene igjen.
Å en dag da min samboer og hannes bror holt på nede på hus tomta våres , å jeg skulle reise meg opp av sofaen for å kjøre ned med kaffe til arbeidsfolket , knakk jeg hoften i det jeg skulle reise meg opp fra sofaen !
Jeg trodde det bare hva en sene i klem , ja så teit kan man være ! , klarte på ett eller annet vis , å komme meg ut til kjøkkenet , hente kaffen og komme meg ut til bilen å kjørte så 800 meter til hus tomta vår .
Men da hva det så smertefullt att jeg klarte så hvitt å presse foten på gasse pedalen .
Da jeg kom hjem , måtte min eldste sønn og 2 av hannes kamerater hjelpe meg inn og i seng .
Trudde jeg skulle dø av smerter !
Den natten sov jeg ikke ( naturlig nok ) , å klokken 5 på mårran måtte jeg ut av sengen , greide ikke ligge dær mere .
Så min samboer klarte t slutt å få meg ut av senga og plasserte meg i en stol jeg hadde fått av hjelpemiddel sentralen noen år tidligere .
Å da klokken slo 08,30 og lege kontoret åpnet telefon linjene sine ringte jeg .
Å ba da damen i andre enden om å få min fast lege til å ringe meg øyeblikkelig !!
Noe han ikke gjorde , han ringte meg 12,45 !
Å da jeg fortalte hva som hadde skjedd dagen før , hvordan natten hadde vært og ikke minst hvor vont jeg hadde dær og da , sa han : Ja du får komme ned til kontoret mitt så kan du få en smertestillende sprøyte av meg .
Det skal da være sagt att denne karen hva helt ny utdannet lege .
Jeg sa att jeg kommer meg ingen vei , skulle vært på do igår , men dit kommer jeg meg ikke !!
Da lo han meg rett inn i øret og sa , mener du att du må ha ambulanse ??
Ja sa jeg , det må jeg ha !
Han svarte sånn hær ... hehehe.. nei du kan ta en taxi , ambulansene driver ikke taxi kjøring dem !
Etter mye ferm og til bake , sa han att han skulle ringe å høre om dem kunne hente meg , vist dem hadde tur forbi dær jeg bodde vell og merke .
Ca 10 min etter ringer det en høflig herre mann og sa han hva fra ambulansen og lurte på hvor jeg bodde .
ca 20 min etter jeg hadde snakket med ambulansemannen stod dem inne på mitt kjøkken :)
Å jeg fikk 3 Morfinsprøyter før dem klarte å få meg på bårestolen og 2 morfin sprøyter før æ nådde sykehuset !
Å da jeg lå i sykebilen ringer så min da værende fastlege , å spør når vi hva fremme på legesenteret ?
Da ambulanse mannen svarer att , jeg skulle direkte inn på sykehuset , for jeg hadde nok knekt hoften min .
Det be stille i andre enden , å jeg fikk ropt over høytaler anlegget i bilen , HVA VAR DET JEG SA !
( denne legen sa jeg opp på stedet )
Inne på sykehuset fikk jeg mer smerte lindrende medikamenter , å det bar rett i rønken .
Det viste seg att jeg hadde ett stort og 2 mindre brudd i hofte skåla ..å null brusk !
Er det rart jeg hadde vont både før og etter bruddet !!
Så ble det 10 måner venting på hofte oprasjon .
Og ingen hadde gitt UNN beskjed om att jeg skulle ha den .
Å dær satt jeg og venta og venta .....
Ikke før jeg fikk smerte anfall hjemme og jeg nok en gang ble hentet med ambulanse , ble det oppdaget av en tredje lege att jeg stod ikke på noe vente liste til oprasjon .
Men da tok denne legen afære for å si det sånn..
Tross smerter måtte jeg reise hjem .. MEN 3 dager senere fikk jeg brev i post kassen om å møte på UNN uka etter HURRA .
Oprasjonen hva vellykket og noen dager senere ble jeg overført til mitt lokale sykehus .
Å få dager etter det fikk jeg reise hjem :)
Nå startet min opptrening , den første månen skulle jeg så hvitt ha foten i gulvet , men etter vært kunne jeg begynne å belaste den litt .
Samme dag som jeg kastet krykkene , kjøpte jeg meg hest , hehe..ja du leste rett !
Hvorfor kaste bort tiden når min tid er så knapp hær på jorden tenkte nu jeg !
Å 3 dager senere kom hesten :)
Heldigvis hadde jeg nu både gubbe, venner og unger som hjalp til :)
For oppdaget fort att jeg ikke hva så kjapp på fotan mere ;) hehe.. men gøy det var det .
Å heldigvis hva han en tålmodig sjel den gampen .
Men utpå sen høsten begynte andre hofta og knirke , å jeg måtte bite i det sure eplet å kvitte meg med hesten min .
(men jeg hadde i alle fall prøvd , det skal ingen kunne ta i fra meg , å hesten lidde ingen nød da han var hos oss )
Og i løpet av vinteren ble huset ferdig og vi flyttet inn Mars .
Vinteren etter ble det ny opprasjon å enda en opptrening .
Fikk ett par år dær jeg faktisk funket bra .
men så hva det på ann igjen ....
Nu hva det knær , skuldrer og hender som fikk gjennom gå ..
å inn i mellom nakke og kraveben .
å vær dagen begynte å gå sakte igjen ..
jeg ble innesluttet og bitter .. hvorfor i FAN måtte dette skje igjen ! ?????
Venner trakk seg unna og det gjorde noen i familien min også..
Det dem sa hva jo att dem ville ikke plage meg når jeg hadde så mye vont .
Å jeg har tenkt mye på dette , kanskje jeg har virket sur , å rett og slett skremt dem vekk ?
Men når man har mye vont , er det nesten umulig å snakke normalt , blir bjeffing , å spesielt når man e max sliten på toppen av å ha all den verken
Så jeg må bare beklage til dere alle sammen , hva ikke deg \ dere jeg bjeffet til , hva bare dagen \ uka mi som hva helt jævlig ..
Har også blitt kalt folke stygg og usosial ..
men nok en gang må jeg si att jeg klare ikke dra på besøk , når jeg har så jækla vont ..
Men å få besøk setter jeg stor pris på :)
Har også hørt , Ja du klare å dra til byen å handle , men å stikke innom på en kopp kaffe , nei det kan du ikke :(
Da vil jeg bare si att den turen til byen må jeg ta for å få mat i magen..
Å den handle turen er ingen hyggelig opplevelse for meg !
Å når jeg kommer hjem så blir jeg som oftes liggende i sengen til dagen etter .
Så håper dere skjønner både venner og familie , det er ikke det att jeg ikke vill komme til dere på besøk , men kroppen min til later det bare ikke .
Å det er tross alt noen mil for meg å kjøre også .
Nu har raumatologen min prøvd ut en go del medisiner på meg di siste årene .
Ja dem hjelpe litt i begynnelsen også dabber det av ..
Å med ny runde med smerter og fortvilelse kommer på løpende bånd !
Å jeg har kanskje virka sutrete på facebook , men av og til så må man bare få letta på følelsa og trykke inni seg ..
Å spesielt når man sitter så mye alene som jeg gjør .
Men jeg har overhode ikke gitt opp på noen måter ..
Må bare finne en medisin som funker ..
For jeg har enda mere som jeg vill gjøre før jeg blir gammel og skjev ;)
Å forhåpentligvis så tar det enda noen år før jeg er det :)
Takk for att du tok deg tid til å lese litt om meg .
Å kanskje jeg ser deg over en kopp kaffe hjemme hos meg en dag :)
Det hadde vært koselig det :) klem ..
Å helt til slutt vil jeg takke min flotte , snille og ikke minst tålmodige mann for alt han har gjort for meg opp gjennom årene vi har vært i lag , du er unik <3 p="">Elsker deg <3 p="">
 |
| Er mye verk hær.. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar